Domenet - bedriftens adresse på Internett

Av Eirik Johansen | 15.09.2004

Dersom du har planer om å etablere en bedrift, kan Internett være et fantastisk verktøy for kommunikasjon med potensielle og etablerte kunder, underleverandører og forhandlere. I denne artikkelen tar jeg for meg enhver internettsatsnings grunnstein, nemlig domenenavnet, og hva du bør tenke på før du registrerer ditt eget.

Hva er et domenenavn?

Et domenenavn (også kalt domene) er en adresse som peker til en Internettserver. Dersom du synes det høres komplisert ut, tenk på Internettserveren som en postkasse og domenet som en vanlig postadresse. Domenet er altså adressen til en "postkasse" hvor bedriftens nettsted og e-post befinner seg.

Hvordan ser et domene ut?

Et domene består av to betegnelser og et punktum, eksempelvis "agenturer.no" eller "domene.no". Betegnelsen før punktumet kan den som registrerer et domene velge selv innenfor visse grenser, mens betegnelsen etter (også kalt endelsen) kan være et av flere tilgjengelige alternativer. Noen eksempler på endelser er "com", "net", "org" og "no".

Hva kan et domenenavn brukes til?

Som jeg nevnte er et domene i praksis en adresse til en Internettserver. På denne Internettserveren kan man ha både et nettsted og/eller e-postkontoer tilknyttet domenet. Domenet brukes så i forskjellige sammenhenger avhengig av om det skal peke til nettstedet eller en e-postkonto. Dersom man ønsker å benytte domenet "domene.no" som en peker til et nettsted (en slags besøksadresse), blir dette på formen http://www.domene.no/. Skal domenet derimot benyttes til e-postbruk (en slags postadresse), er syntaksen ansatt.navn@domene.no.

Hvorfor er et domenenavn så viktig?

Et domenenavn er den enkleste måten for interessenter å komme i kontakt med deg, enten i form av en nettadresse, eller en e-postadresse. Domenet utgjør dessuten en viktig del av din profil på Internett på samme måte som ditt nettsted. I tillegg kan et godt domenenavn som inneholder ord relevante for din bedrift bidra til å gi ditt nettsted en høyere oppføring i søkemotorene.

Hvordan velger man et godt domenenavn?

Hovedregelen for et godt domene er at det er enkelt å huske. Dersom en potensiell kunde ikke klarer å huske ditt domene fra hun ser det på en bil, brosjyre eller et brevark, vil hun heller aldri nå frem til nettstedet. I tillegg kan et godt domene uttales uten å måtte ty til staving. Domenet skal heller ikke være for langt, men et lengre domene er å foretrekke fremfor forkortelser som er mye vanskeligere å huske. Sist, men ikke minst, bør domenet si noe om hva bedriften arbeider med eller selger dersom firmanavnet ikke allerede gjør dette.

Hva med firma- og produktnavn?

De fleste bedrifter har sitt firmanavn og evt. profilerte produktnavn som domener. Og selv om disse ikke nødvendigvis utgjør de beste domene iht. reglene ovenfor, er det absolutt lurt å sikre seg dem ettersom dette er navn som personer med tidligere kjennskap til din bedrift vil forsøke for å nå frem til deg. Om ikke annet, er det å foretrekke at du eier disse domenene fremfor dine konkurrenter.

Kan man ha flere domener?

Det er ingenting i veien for at en bedrift eier flere domener som enten peker til samme eller forskjellige nettsteder/e-postadresser. Det er ingen begrensning for hvor mange "com", "net" eller "org" domener en bedrift kan registrere, mens forvalterne av "no" endelsen har satt en øvre grense på 15 domener (noe som bør være nok for de fleste).

Hvordan velge riktig endelse?

Du står selv fritt til å velge den domeneendelsen du ønsker innenfor de regler som er satt av forvalterne for disse. For en gjennomsnittlig norsk bedrift står valget derimot som oftest mellom "no" og "com". Det finnes ingen absolutte regler på hvilken endelse en spesifikk bedrift bør velge, men min anbefaling er at en norsk bedrift rettet mot et norsk marked bør benytte en "no" endelse. Har man også et internasjonalt marked, kan man vurdere å registrere et "com" domene istede, eventuelt i tillegg.

Hva koster et domene?

Kostnaden forbundet med å eie et domene er delt inn i en registreringsavgift og en vedlikeholdsavgift. Registreringsavgiften påløper kun en gang ved registrering, mens vedlikeholdsavgiften påløper hvert år. Størrelsen på disse avhenger av hvilken leverandør (også kalt registrar) du velger til å registrere igjennom, og hva slags endelse du ønsker.

I skrivende stund bør du ikke betale mer enn ca. kr 150 i registreringsavgift og det samme i vedlikeholdsavgift for et "com"/"net"/"org" domene, mens et "no" domene koster ca. kr 400 i registreringsavgift og kr 150 i vedlikeholdsavgift. Disse prisene er som oftest forbeholdt de som selv registrerer domenet gjennom registrarens nettsted. Skal andre gjøre det for deg, blir det noe dyrere.

Pass på så du ikke velger en leverandør som tar en lav eller ikke-eksisterende registreringsavgift, for så å ta dette igjen med en høy vedlikeholdsavgift.

Hvordan får jeg det domenet jeg vil ha?

For å få eierskap til det domenet du ønsker, må du registrere dette gjennom en registrar. En registrar er en organisasjon som har fått tillatelse til å registrere domener under en endelse av de som forvalter endelsen. Hvilken registrar du skal velge, avhenger altså av prisen på registrerings- og vedlikeholdsavgiften, samt om de har anledning til å registrere domener under den endelsen du ønsker.

Før du registrerer domenet, bør du sjekke at det ikke allerede er registrert av noen andre. Du kan sjekke om domenet du ønsker er ledig på http://www.nethosting.no/whois/check.

Hvordan bruker jeg domenet?

Når du har registrert ditt domene, har du eierskap til dette så lenge du betaler vedlikeholdsavgiften. Når du derimot er klar til å ta i bruk domenet til e-post eller et nettsted, trenger du i tillegg et webhotell (et annet navn for lagringsplassen på den tidligere omtalte Internettserveren). Du finner mer informasjon om webhotell i min artikkel " Lønner det seg å bytte webhotell?".

Dersom du har spørsmål om domener eller webhotell som denne artikkelen ikke besvarer, ta kontakt med meg på eirik krøllalfa netmaking punktum no.